Veiledning for egen bilimport: Før avreise

Det følgende retter seg mot import fra Tyskland, siden det er der de fleste nordmenn drar for å hente bil. Men avgiftene er nøyaktig like uansett hvor du henter bilen fra, og framgangsmåten mer eller mindre lik. Orienter deg i markedet. Første bud er som alltid å orientere seg i markedet. Det anbefales på det sterkeste at du kan koble deg opp mot internett. Bare på web-stedet http://www.mobile.de er det flere hundre tusen biler til salgs. Det skulle gi deg en god oversikt over marked og prisnivå. Forstå annonsene Tyskerne bruker en mengde forkortelser i bilannonsene som kan være temmelig forvirrende for nordmenn. Her har du en liste over dem og hva de betyr.

Et nummer av DAZ hos Narvesen kan være en god investering.

De vanligste feilene
1. For lite tid.
Det er lett å tro at man vil bruke kortere tid enn det man i virkeligheten trenger. Du bør sette av MINST EN UKE. Dette gjelder selv om du har sett deg ut en eller flere biler på forhånd. Det er selvfølgelig mulig å klare det på under en uke, men da skal ALT klaffe, og det er det ikke alltid det gjør. Du kan f.eks. ikke regne med å få med deg bilen samme dag som du sier at du skal ha den. Bestemmer du deg på formiddagen, kan du regne med at den tidligst er klar på ettermiddagen dagen etter. Samtidig skal pengene fra banken i Norge bli overført, og det er ikke alltid det går til dagen etter heller.

2. Kluss med betalingen
Du MÅ ha gjort avtale med en i banken på forhånd, evt. må du kunne ringe en i Norge med disposisjonsrett til din konto, for at pengene skal kunne bli overført. Litt mer om dette lenger ned på siden.

3. Ubehagelig overraskelse hos tollvesenet
Husk å kontrollere vognkortet slik at du vet at vekt, slagvolum og effekt stemmer med det du har brukt i utregningen (særlig vekt!). Pass også på at bruksfradraget blir riktig. Husk at bruksfradragsår går på HELE ÅR som bilen har vært registrert, dvs. at du må passere bilens "fødselsdag" for å få fradrag. Pass også på at valutakursen blir riktig.

4. Man kjøper en bil som det ikke er momsrefusjon på.
Gå bare etter biler med "Mw.St. Ausweisbar". Disse bilene er belagt med tysk moms som du som utlending får refundert etter at du har kommet hjem til Norge. Det betyr at du i virkeligheten får 19% "rabatt" i forhold til å kjøpe en tilsvarende ikke-momsbelagt bil.

Vær nøye med å velge forhandler
Det finnes mange "kalkede graver" i Tyskland hva forhandlere angår, de kan ha sentral beliggenhet og se blanke og fine ut utenpå, men på innsiden er det mye juks og fanteri. Triksing med km-stand, bytting av de delene som slites (ratt, pedalgummi, setetrekk osv.) er ikke uvanlig, og vanskelig å avsløre for en amatør. Derfor: Handle med en merkeforhandler!

I Tyskland som i Norge, betyr det høyere pris. Du kan ikke regne med å gjøre århundredets kjøp hos en merkeforhandler, kanskje må du betale både ti og tyve tusen ekstra, ferdig fortollet, i forhold til en bakgårdsforhandler. Men denne forsikringen er verdt prisen. Vi bør heller ikke glemme at vi er langt hjemmefra, det er ikke så lett å komme etterpå og hevde at når du leverte bilen til service i Norge kunne de fortelle at ut fra datakortet på bilen har de funnet at den må ha gått minst 400000 km! Ikke 40000 som du fikk oppgitt.

Når du kontakter forhandlere vil jeg også anbefale at du tar med et spørsmål om det å få ordnet de nødvendige papirene. Dette vil normalt koste noe, men jeg vil absolutt!! anbefale deg å la firmaet ordne de nødvendige papirene. Det er nærmest et "must", og vel anvendte penger. Ikke alle forhandlere er helt på høyden med hva som må til ved eksport, men merkeforhandlere burde kunne ordne dette greit.

Hvis forhandleren ikke vil eller kan ordne papirene, kan det la seg gjøre hos TÜV eller DEKRA.

Snakk med banken din.
De færreste har lyst til å reise avgårde til et fremmed land med mange tusenlapper liggende løse i lommeboka, og det skulle være unødvendig å si at det absolutt er å fraråde. Dette kan ordnes på to måter:

1. Via egen kontaktperson i banken
Ta kontakt med banken din og legg fram ditt ærend for dem. Hvis det er mulig, så avtal at banken skal sørge for overføring fra din konto til bilforhandlerens.
Det betyr at du må gjøre en avtale med en bestemt person i banken om at du ringer vedkommende når du har funnet en bil. Denne personen MÅ kunne kjenne deg igjen på telefonen! Ikke tro at det er mulig å få banken til å overføre noen penger uten at du har gjort en slik avtale. (Sett deg i bankfunksjonærens sted: Du får en telefon fra en som uten videre ber deg overføre 250000 kroner til en konto i utlandet..... Da hjelper det ikke stort at du som ringer fra utlandet aldri så mye hevder at "jeg er da meg!").

2. Via familie/bekjent med disposisjonsrett til din konto
Dette blir i prinsippet det samme, bare at da må denne personen kunne gå rett i banken for å overføre pengene.

Dersom du har glemt å gjøre avtaler som de over, vil muligens banken din, når du ringer dem, be deg gå i en lokal bank for å få dem til å sende en bekreftelse på underskriften din på fax. Vår erfaring er at lokale banker vil nekte å gjøre dette. Da står du der...

Husk at selv om banken bruker den raskeste overføringsmåten, express swift, er det sannsynlig at ikke pengene blir registrert inn på bilforretningens konto før (tidligst) dagen etter.

Snakk med Trafikkstasjonen Det stilles tekniske krav for å få registrert bilen. Når det gjelder biler importert fra Tyskland, er dette stort sett problemfritt, forutsatt at bilen er EU-typegodkjent eller at du kommer med ECE-bekreftelse (som også kalles COC). Det vanligste er at bilene kan mangle blinklys på sidene av forskjermene, og Biltilsynet setter stor pris på at du monterer dem før du kommer dit, for da slipper de å skrive ut mangellapp. Men er du usikker på akkurat den bilen du har tenkt å importere, snakker du med Biltilsynet først. Problemet kan imidlertid være at det er vanskelig for Biltilsynet å ta stilling til annet enn en konkret bil når du står der med den, slik at du ofte ikke er så mye klokere etterpå. Men som sagt, kommer du med ECE-bekreftelsen, er det vanligvis ikke noe problem. Snakk med forsikringsselskapet. Bilen MÅ også være forsikret når du overtar den. Når du får tollskilt følger det også med en måneds obligatorisk ansvarsforsikring, men jeg vil imidlertid også anbefale at du sørger for å få vanlig norsk forsikring. Snakk med forsikringsselskapet om hvordan dere rent praktisk skal gjøre det. Her er det forskjeller mellom selskapene! Noen er ikke villige til å forsikre en bil før den har norske skilter, mens det i andre tilfeller vil være nok at du sender på faks en kopi av kjøpekontrakt og chassisnummer. Det beste er å gjøre som med banken, å avtale med en bestemt person at du ringer vedkommende fra bilforhandleren når du har funnet drømmebilen. Eventuelt snakk med den norske hovedimportøren Hvis ikke bilen er EU-typegodkjent (gjelder stort sett biler eldre enn 1997-98) er det billigst å få ordnet ECE-bekreftelse i Tyskland, f.eks. hos TÜV. Hvis du ikke får gjort det, vil Biltilsynet vanligvis kreve en bekreftelse fra den norske hovedimportøren av bilmerket. Der skal det stå at den konkrete bilen som du har importert (Chassisnr!) tilfredsstiller bestemte krav, f.eks. til utslipp. Uten dette får du ikke bilen registrert. Denne bekreftelsen koster. Det er som regel ett A4-ark og det kan komme opp i bortimot kr. 4000,- (fire tusen!). Dermed er det snakk om et beløp av såpass størrelse at det bør inkalkuleres i prisen, og det blir viktig å ha sjekket det på forhånd.

Innbrettsiden på et Fahrzeugbrief

Dermed skulle du være vel forberedt, og en utenlandsreise står for døren...

Tilbake til begynnelsen  Vi reiser til utlandet...