SAMAGS nyhetsside

Denne siden inneholder bl. a. informasjon om endringer som skjer mht. fortolling av kjøretøyer.

02.07.01: ENGANGSAVGIFT - CAMPINGBILER - NY AVGIFTSSAS - ENDRET VEKTAVGIFTSGRUNNLAG Les hele teksten.

11.06.01: REFUSJON AV AVGIFT PÅ IKKE REGISTERTE KJØRETØY- TILBAKEKALLING AV RUNDSKRIV 98/94 AV 26. FEBRUAR 1998 Les hele teksten.

20.04.01: AVGIFTSMESSIG KLASSIFISERING Les hele teksten.

23.03.01: BEHANDLING AV DROSJER ETTER OMLEGGINGEN AV AVGIFTEN Les hele teksten.

21.02.01: OMLEGGING AV AVGIFTEN - NYTT REGISTRERINGSDOKUMENT Les hele teksten.

21.02.01: AVGIFTSMESSIG STATUSENDRING AV "MINIBUSSER" OG VAREBIL KL. 2 Les hele teksten.

30.11.00: VEKTAVGIFTSGRUNNLAG - FOR NYE BILER SOM TIDLIGERE IKKE HAR VÆRT REGISTERT I UTLANDET Les hele teksten.

17.04.00: Omlegging av avgiftssystemet fra 1. april 2001. Les mer.

01.07.98: Rutiner for import/registrering av ikke typegodkjente kjøretøy. Les hele teksten.

18.05.98: Presisering av vektavgiftsgrunnlaget. På biler registrert i 1992 eller senere, er dette avhengig av om bilen er EU-godkjent eller ikke. Les hele teksten.

03.03.98: Fra 1. mars 1998 er det de enkelte havner selv som skal besørge innkreving av trafikkavgiften (kr. 30,-) og ikke tollvesenet. (OBS: Ikke bland sammen trafikkavgift og engangsavgift!)

26.02.98: Kjøretøyer innført før 1. januar 1998 kan omberegnes etter satsene som gjelder i 1998 på følgende vilkår: 1) Det skal framsettes skriftlig søknad 2) Kjøretøyet skal være avgiftsbelagt, men ikke registrert, på søknadstidspunktet og 3) Det forutsettes at importøren kan dokumentere tidligere innbetalt avgift på betryggende måte.

23.02.98: Det gis ikke lenger bruksfradrag for kjøretøy hvor det kun skal svares avgift av vediavgiftsgrunnlaget, dvs. grp. E (trekkvogner og beltebiler) og grp. G (snøscootere)

01.01.98: Fra 1. januar 1998 er verdiavgiften på personbiler fjernet. Det betyr tildels kraftig prisnedgang på de dyreste bilene. Jo dyrere i 1997 jo større nedgang i pris til 1998. De andre avgiftssatsene er kun endret i mindre grad: vektavgift ned ca. 1%, slagvolum og effektavgift opp ca. 2,25%.

Rundskriv dato 02.07.01
ENGANGSAVGIFT - CAMPINGBILER - NY AVGIFTSSAS - ENDRET VEKTAVGIFTSGRUNNLAG

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er følgende endring vedtatt av Stortinget gjeldende fom. 1. juli 2001 i avgiftsvedtaket om engangsavgift:

§2
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a

Vekten på boenheten blir inkludert i avgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001, slik at vektgrunnlaget blir fastsatt på bakgrunn av kjøretøytekniske data. For å kompensere for den økte avgiftsbelastningen, er det vedtatt å redusere avgiftssatsen fra 28 prosent til 13 prosent.

Rundskriv dato 20.04.01
AVGIFTSMESSIG KLASSIFISERING

Saksgang ved avgiftsmessig klassifisering

Når et kjøretøy kommer inn til godkjenning ved en trafikkstasjon, skal det gis en avgiftsmessig klassifikasjon i henhold til forskrift om engangsavgift. Dersom det oppstår tvil eller uenighet om den avgiftsmessige klassifiseringen, skal saken oversendes Toll- og avgiftsdirektoratet med en teknisk beskrivelse av kjøretøyet. Kjøretøyets eier skal ha kopi av oversendelsesbrevet. Toll- og avgiftsdirektoratet fatter så vedtak om avgiftsmessig klassifisering på bakgrunn av sakens dokumenter. Klageinstans på for slike vedtak er Finansdepartementet.

Varebil klasse 1

I forskrift om engangsavgift på motorvogner, § 2-2, er varebil klasse 1 definert som motorvogn som teknisk defineres som N1- kjøretøy, men som ikke oppfyller kravene i definisjonen for varebil klasse 2 eller kombinert bil. Den tekniske definisjonen på N1 er bil for godsbefordring med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg, (jfr kjøretøyforskriften § 2-1 nr. 3a.)

For at et kjøretøy kan anses for å være ”bil for godsbefordring” må det settes krav til godsrommets størrelse og beskyttelsesvegg i varebil klasse 1. Til bruk for denne vurdering kan en legge til grunn de krav som fremkommer i forskrift om krav til kjøretøy (KTK) kap. 2 og 12) . I godsrommet skal det i tillegg være surrekroker i henhold til kjøretøyforskriften § 45-1 nr. 9.

Bil som er typegodkjent som M1 personbil kan ikke godkjennes som varebil klasse 1 uten at den ombygges slik at kjøretøyet kan anses som N1- kjøretøy i teknisk sammenheng.

Vegdirektoratet har i brev av 12. juli 1999 omtalt ombygging av sedan til varebil klasse 1. Av dette går det fram at også bilens grunnkonstruksjon skal tillegges vekt ved klassifisering. Sedanbiler kan derfor heller ikke klassifiseres som varebil etter omleggingen av engangsavgiften.

Varebil klasse 2

I Finansdepartementets forskrift om engangsavgift fastsatt 19.03.01, er det innført nye regler gjeldene fra 01.04.01 for hva som kan godkjennes som varebil klasse 2. Disse kravene er gitt i forskriftens § 2-3. Alle kjøretøy som skal registreres som varebil klasse 2, skal nå ha varerom som kan romme en tenkt, rettvinklet kasse med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm. Når det gjelder plassering av denne kassen, så kan den stå på tvers av kjøreretningen, men den kan ikke legges ned. Målene som er oppgitt, er absolutte minstemål. Det går derfor ikke å ”runde av oppover” dersom et varerom måles til ”nesten” stort nok, for eksempel lengde 139,6 cm.

Det er fortsatt krav om fastmontert beskyttelsesvegg fra gulv til tak og fra vegg til vegg. Det har ikke vært meningen å gjøre endringer i kravene og det bør kunne forutsettes at en beskyttelsesvegg er i samsvar med regler for beskyttelsesvegg i KTK kap.12.

Varebil klasse 2 med åpent lasteplan skal ha lukket førerhus, og det skal ikke være fast tak over noen del av lasteplanet. Det understrekes at kjøretøyet skal ha ”lasteplan” i ordets alminnelige betydning. Andre former for løsninger kan ikke godtas.

Det er krav til at varebil klasse 2 skal være teknisk definert som N1. Bil som er ombygd fra M1 personbil til varebil klasse 2 skal imidlertid godkjennes dersom den oppfyller kravene til varebil klasse 2.

Kombinertbil

Kombinertbil skal ha minst en seterad bak førersetet. Med seterad menes sete(r) som strekker seg over hele bilens bredde. Det har vært intensjonen at tidligere krav videreføres. Krav til beskyttelsesvegg er de samme som gjelder for varebil klasse 2.

Campingbil

For at en seng skal være funksjonell for voksne personer, bør den være minimum 180 x 50 cm.

Rundskriv dato 11.06.01
REFUSJON AV AVGIFT PÅ IKKE REGISTERTE KJØRETØY- TILBAKEKALLING AV RUNDSKRIV 98/94 AV 26. FEBRUAR 1998

Direktoratet har mottatt en rekke henvendelser vedrørende ønske om omfortolling av kjøretøy innført før omleggingen av engangsavgiften 1. april 2001.

Direktoratet gjør oppmerksom på at det ikke er gitt spesielle regler for slik omfortolling utover det som fremkommer i Finansdepartementets forskrift om engangsavgift på motorvogner § 8-4 om overgangsbestemmelse. Dette innebærer at tidligere innbetalt avgift kun kan refunderes dersom kjøretøyet utføres til utlandet uten å ha vært tatt i bruk (registrert) her i landet.

Når kjøretøyet kommer tilbake må det fortolles på nytt, som en tidligere ikke fortollet vare, og engangsavgiften skal betales i forbindelse med registreringen.

Dette medfører videre at ordningen med tillempet tillatelse som fremkommer av rundskriv 98/94 trekkes tilbake.

Rundskriv dato 23.03.01
BEHANDLING AV DROSJER ETTER OMLEGGINGEN AV AVGIFTEN

I henhold til Stortingets vedtak om engangsavgift skal enkelte kjøretøy fritas helt eller delvis for engangsavgift. Disse kjøretøy krever særskilt saksbehandling hos Tollvesenet før registrering.

For kjøretøy som skal registreres som drosje ved førstegangs registrering her i landet, skal løyve fremvises til Tollvesenet før kjøretøyet tillates registrert. Påtegning av klausul og løyvenummer på Vegdirektoratets blankett NA-0221 skal gjøres av Tollvesenet. I Stortingets avgiftsvedtak § 2 bokstav h og § 6, jf. Finansdepartementets forskrift om engangsavgift 19. mars 2001 § 4-6 og § 4-7, fremgår det bl. a. at kjøretøy kan registreres som drosje der-som de ved førstegangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje, for transport av funksjonshemmede eller annen løyvepliktig transport etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 (samferdselsloven).

For buss registrert på løyveinnehaver kreves det ikke at minst 10 seter skal være i fartsretningen, i forbindelse med registreringen. Kjøretøyet må imidlertid være av en slik beskaffenhet at det etter endt drosjebruk kan endres slik at det faller inn under Stortingsvedtaket § 2, avgiftsgruppe j.

Vegdirektoratets blankett nr. NA-0221 påføres henholdsvis:

DROSJE/ 36mnd. Kr……….pr.måned

DROSJE/ 12mnd. Kr……….pr.måned

(rubrikk: Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)

For kjøretøy til bruk for transport av funk-sjons-hemmede, er forutsetningen at Veg-direkto-ratets krav til slikt kjøretøy er oppfylt ved regi-streringen. Det kan registreres ett kjøretøy på hvert løyve.

Beregningen av kronebeløpet fremkommer ved diffe-ransen i utregnet engangsavgift mellom full- og redusert avgift for det enkelte kjøretøy, dividert på h.h.v. 36 mnd. for personbil og 12 mnd. for busser.

På side 2 i Vegdirektoratets blankett nr. NA-0221 påføres i felt for ”Vognkortanmerkninger” skal Tollvesenet krysse av for drosje og påføre:

Løyve (nr).…. benyttet. Pliktig 12/36 mnd virksomhet.

Melding om løyveopphør Fylkeskommunenes samferdselsetat/kontor er anmodet om å sende melding fort-løpende til distriktstollstedet i det fylket hvor løyve-innehaver har sin bopel, etter hvert som løyvene opphører/trekkes tilbake( f. eks. ved fylte 70 år, dødsfall ol).

Tollvesenet kontrollerer om angjeldende kjøre-tøy som er knyttet til løyvet er ”frikjørt”. Løyveinnehaver varsles eventuelt om tilleggs beregning av engangsavgift.

Tilleggsavgift ved opphør av drosjer Tillegget i engangsavgiften innbetales dersom den fritaksberettigede bruk opphører før det er gått hhv 3 år for personbil og 1 år for busser. Tiden regnes med utgangspunkt i dato for førstegangs registrering. Renter skal betales fra dato for opphør av bruk og fram til innbetalingstidspunktet.

Bruken som drosje opphører bl. a. i følgende tilfeller:

-løyve utgår

-løyve blir inndratt

-bilen blir stjålet og ikke kommer til rette

-bilen blir avskiltet

-bilen omregistreres på ny eier uten ordinært løyve

-bilen tas ut av trafikken (f eks totalhavari).

Annen bruk av drosje enn ordinær drosjebruk kan bli ansett som brudd på vilkårene for avgifts-nedsettelse, f. eks. dersom kjøretøyene blir brukt som reservedrosje.

Med unntak av reparasjon, skal alle opphold i drosjebruken legges til den vanlige 1 og 3 års-fristen, slik at tidspunktet for avgiftsfri om-registrering til annet bruk forskyves tilsvarende.Er drosjen tatt ut av drift på grunn av reparasjon og bruken som drosje fortsetter etter reparasjonen, skal derimot dette avbruddet inngå i 1 eller 3 års fristen. Forholdet må dokumenteres. Drosjen må ikke ha vært avskiltet i denne tiden, i så fall må avbruddstiden legges til 1 eller 3 årsfristen som nevnt foran.

Dokumentert reparasjon skal, med unntak for av-skilting, inngå i 1 og 3 årsfristen. Dette gjelder også hvis drosjen omregistreres på ny løyveinnehaver etter reparasjonen, men før tidligere eiers løyve er overført til annet kjøretøy.

Dersom løyveinnehaver har et kjøretøy knyttet til løyvet, skal Tollvesenet påse at kjøretøyet er ”frikjørt” med henholdsvis 36 mnd. for personbiler og 12 mnd for buss.

Forholdsmessig tilleggsavgift skal ikke kreves dersom drosjen omregistreres direkte på ny drosje-eier (løyveinnehaver), dvs før tidligere eier overfører sitt drosjeløyve til annet kjøretøy. Ved slik direkte omregistrering fortsetter 1- eller 3- årfristen å løpe på ny løyveinnehaver. Disse forhold krever tillatelse fra Tollvesenet før omregistrering kan skje.

Når det gjelder drosjer som kun ”antas” skal videreselges til annen løyveinnehaver (men som reelt ikke videreselges straks), må differansen i engangsavgift imidlertid først innbetales. Refusjon skal gis til forrige løyveinnehaver (som var ansvarlig for avgiften) dersom kjøretøyet registeres direkte på annen eier med ”åpent løyve” .

Merverdiavgift skal kreves opp i forbindelse med inn-betalingen for kjøretøy som er fortollet/avgiftsbelagt før 1. april 2001. Oppkreving av restbeløpet kan foretas i avgiftsfastsettelse systemet (AFS) også for disse kjøretøy.

Rundskriv dato 21.02.01
OMLEGGING AV AVGIFTEN - NYTT REGISTRERINGSDOKUMENT

I forbindelse med den forestående omleggingen av engangsavgiften vil en anta at langt flere aktører bl.a. speditører, vil linjeoverføre deklarasjoner i TVINN i forbindelse med fortolling av motorvogner, da det ikke skal foretas beregning av engangsavgift.
Ny blankett NA- 0221 Melding til avgiftsberegning og registrering skal tas i bruk fra 1. april 2001.
Del 1 Hoveddata/fortolling skal være ferdig utfylt og attestert med bl.a. henvisning til Tollvesenets eksp./løpenummer etter endt fortolling.
Det anmodes derfor om at speditører og importører bestiller den nye versjon av NA- 0221.
Blankettene bestilles direkte fra Grytting AS, tlf. 72 46 61 50, faks. 72 46 61 61.
Veileding om utfylling av den nye blankett NA- 0221 finnes på internett : www.vegvesen.no

Rundskriv dato 21.02.01
AVGIFTSMESSIG STATUSENDRING AV "MINIBUSSER" OG VAREBIL KL. 2

I Minibusser
Toll- og avgiftsdirektoratet har fått flere henvendelser om hvordan avgiftsmessig statusendring skal beregnes når en minibuss skal statusendres til personbil (avgiftsgruppe a). På den bakgrunn finner en det nødvendig å presisere gjeldene forståelse av bestemmelsene.
Minibusser, dvs. i avgiftssammenheng busser som er u/6 m og har inntil 17 sitteplasser, var før 1993 avgiftsfrie.
For 1993 vedtok Stortinget at slike busser skulle føres under avgiftsgruppe b. Denne avgiftsklassifiseringen ble videreført fram til år 2000, dog med forskjellige avgiftssatser satser (12- 20) % avgift av avgiftsgruppe a.
For år 2000 og inneværende år har Stortinget vedtatt at minibusser som tilleggskrav skal ha minimum 10 seter i fartsretningen for å komme inn i en begunstiget avgiftsgruppe j.
Avgiftsmessig statusendringer fra buss som f. eks. er registret i 1996 skal etter § 9 i forskriften om toll og engangsavgift for motorvogner m.m. fastsatt av Finansdepartementet 4. januar 1984, beregnes med differanse mellom den avgiftsgruppe det skal registeres i etter statusendringen og den opprinnelige avgiftsgruppen, dog etter dagens satser. Dette innebærer at det skal beregnes avgiftsdifferanse mellom avgiftsgruppe a og avgiftsgruppe j (35%). Deretter gis bruksfradrag fra dato for førstegangs registrering i Norge.
Det forhold at minibusser fra år 2000 og senere har et tilleggskrav om seter i fartsretningen får ingen betydning for den avgiftsmessige klassifiseringen som er gjort tidligere dvs. på bestående bestand av kjøretøy.

II Varebil kl. 2
Når det gjelder varebil klasse 2 som er registret før 1. april, som skal statusendres til personbil må en også etter omleggingen av engangsavgiften betale differansen mellom avgift som varebil kl. 2 og som personbil.
(Stortinget har vedtatt at det skal foretas en omleggingen av engangsavgiften fra 1. april 2001 til å bli krevd opp i forbindelse med registreringen og hvor bl.a. varebil kl. 2 får ny definisjon).
Det blir således ikke anledning til å endre den avgiftsmessige klassifiseringen av bestående bestand av varebil kl 2 til personbil uten at differanse i engangsavgift betales.

Rundskriv nr. 2000.23.03 dato 30.11.00
VEKTAVGIFTSGRUNNLAG - FOR NYE BILER SOM TIDLIGERE IKKE HAR VÆRT REGISTERT I UTLANDET

Direktoratet har i den siste tiden fått enkelte henvendelser vedrørende vektavgiftsgrunnlaget for engangsavgiften. Direktoratet vil derfor presisere følgende. I henhold til § 3 skal vektavgiftsgrunnlaget være den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med tillegg av ekstrautstyr.
Vegmyndighetene er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å benytte EU- regelene for registrering og typegodkjenning av kjøretøy. EU- typegodkjenninger inneholder normalt en minimumsvekt og en maksimumsvekt. Minimumsvekten er den versjonen av kjøretøy som ikke inneholder vekt ut over standard utrustning. Mens maksimumsvekten inneholder vekten av den optimale utrustning som versjonen kan leveres med fra produsenten.
Både minimumsvekt og maksimumsvekt i EU-typegodkjenningen inneholder vekt av fører og bagasje (67kg+8kg).
Det er bare et utvalg av det totale antall bilmodeller/versjoner som blir importert til Norge gjennom hovedimportørene. For de kjøretøy som blir importert må disse konverteres fra EU-typegodkjenning til norsk typegodkjenning. Denne oppgaven blir utført av Vegdirektoratet. Historisk har de norske typegodkjenninger ikke inneholdt vekten av fører. Av den grunn blir EU-typegodkjenninger som i dag konverteres til norsk typegodkjenning, fratrukket 75 kg.
For det enkelte kjøretøy skal vektavgiftsgrunnlaget etter norsk typegodkjenning være minimumsvekten. Fram til 1. april skal vekten av eventuelt ekstrautstyr tillegges.
Etter tollovforskriftens kap. 5 er det importørenes plikt å fremskaffe avgiftsgrunnlagene.
Når nye kjøretøy registeres etter typegodkjenning, registrerer vegmyndighetene i dag inn minimumsvekt i autosys/vognkortet.
Ved godkjenninger av kjøretøy kan det forekomme at en på enkelte trafikkstasjoner kun fører inn minimumsvekten som fremgår av norsk typegodkjennning. Denne dokumentasjonen er derimot ikke tilstrekkelig som grunnlag for å gi refusjon av innbetalt engangsavgift.
Direktoratet har fått opplyst at samsvarsertifikatene (COC) som kommer fra VAG- gruppen (representert ved H.A. Møller her i landet) vil egenvekten på det eksakte kjøretøy framgå inklusive utstyr. Dette blir angitt under pkt. 12.1 i samsvarsertifikatene - vekten må imidlertid trekkes i fra 75 kg da fører ikke skal inngå i vektavgiftsgrunnlaget.

Rundskriv nr. 98.11.01

E VEKTAVGIFTSGRUNNLAG BRUKTIMPORTERTE KJØRETØY

Fastsettelse av egenvekt (vektavgiftsgrunnlag) på bruktimporterte biler kan gjøres ut fra utenlandske vognkort eller tilsvarende, dersom det ikke er tvil om at egenvekten stemmer. Det har imidlertid vært forskjellige definisjoner av egenvekt med hensyn til om førerens vekt er inkludert eller ikke i forskjellige land og til forskjellige tider. Direktoratet har derfor kommet til følgende presiseringer som følger nedenfor.

Det vises til § 3 i Stortingets avgiftsvedtak om engangsavgift m.m. om vektavgiftsgrunnlaget og til direktoratets kommentarer på side 22 pkt 2 a siste ledd.

Egenvekten (vektavgiftsgrunnlag) fastsettes på følgende måte:

l) Kjøretøy som tidligere har vært registrert i Tyskland.

Personbiler registrert før 1992: Egenvekt settes lik "Leergewicht".

Personbiler registrert i 1992 eller senere som ikke er EU-typegodkjent: Egenvekt settes lik "Leergewicht". Dersom det fremlegges dokumentasjon fra tyske myndigheter eller offentlig godkjente sakkyndige (aaS) som viser at "Leergwicht" for den angjeldende bil innbefatter fører, trekkes det fra 75 kg.

Personbiler som er EU-typegodkjent: Egenvekten settes lik "Leergewicht" med fradrag av 75 kg. Bevis for at en bil er EU- typegodkjent er at EU-typegodkjenningsnummeret er angitt på side 4 i "Fahrzeugbrief".

EU-typegodkjenningsnummeret er også angitt på fabrikasjonsplaten. EU-typegodkjenningsnummeret kan se slik ut: "e2 * 92/53 * 0025* 0 1".

2) Kjøretøy som tidligere har vært registrert i Sverige:

Personbiler som ikke er EU-typegodkjent: Vektavgiftsgrunnlag (egenvekt) setes lik "Tjänestevikt" med fradrag av 70 kg.

Personbiler som er EU-typegodkjent: Vektavgiftsgrunnlaget (egenvekten) settes lik "Tjänestevikt" med fradrag av 75 kg. EU- typegodkjenningsnummeret er angitt etter "T14A" på side 2 (fortsettelsesarket) i det svenske registreringsdokumentet

 

Rundskriv nr. 98.13.03

RUTINER FOR IMPORT/REGISTRERING AV IKKE TYPEGODKJENTE KJØRETØY

I forbindelse med den praktiske håndtering av Vegdirektoratets blankett NA-0221 "Melding til fortolling/registrering" har Toll- og avgiftsdirektoratet i samråd med Vegdirektoratet kommet til at følgende rutiner skal benyttes ved avgiftsberegning/førstegangs registrering av motorkjøretøy:

Ved utfylling av Vegdirektoratets blankett NA-022 1, skal det avgiftsgrunnlaget som er benyttet for egenvekt i kg, slagvolum i ccm og effekt i kw, påføres blanketten i rubrikken "Tollvesenets merknader".

For nye og brukte motorsykler, også typegodkjente, skal det i tillegg påføres motornummer i fastsatt rubrikk. Dersom motornummeret ikke kan påvises, skal 'Motornummer ikke påvist" påføres i rubrikken "Tollvesenets merknader".

Dersom Statens vegvesen får fremstilt kjøretøy til førstegangs registrering med høyere egenvekt, slagvolum eller effekt enn det som er påført NA-022 l, skal registreringsanmodningen avvises og NA-0221 sendes nærmeste distriktstollsted med opplysninger om de data kjøretøyet vil bli registrert med. Kopi av NA-0221 beholdes av Statens vegvesen på den traflkkstasjonen hvor kjøretøyet er fremstilt til registrering.

Tollvesenet skal i slike tilfeller foreta en tilleggsberegning, som utgjør differansen mellom deklarert egenvekt/slagvolum/effekt og de data kjøretøyet skal registeres med. Det skal i tillegg beregnes renter av nevnte differanse fra fortollingstidspunket til tidspunktet da offentlig myndighet fikk kjennskap til uoverensstemmelsen. Det skal ikke beregnes andre tillegg. Ny NA- 0221 returneres trafikkstasj'onen.

I de tilfeller et kjøretøy fremstilles til registering med lavere slagvolum/effekt/egenvekt enn det som er påført i "Tollvesenets merknader", kan kjøretøyet tillates registrert. Imidlertid skal melding med kopi av NA-0221 sendes Tollvesenet, som tilbakebetaler differansen i avgift uten renter.

Det skal ikke attesteres på NA-0221 for at kjøretøy er avgiftsbelagt før samtlige ovennevnte påtegninger er påført. Kjøretøy som framstilles for førstegangs registrering her i landet uten de nevnte påtegninger på blankett NA-022 l, skal ikke tillates registrert før opplysningene er påført.

Dette rundskriv erstatter rundskriv av 29. januar 1997 ref 97/758-1 inntatt i melding 3/97, som utgår.

Send e-mail til firmapost@samag.no med spørsmål eller kommentarer om denne web siden.
Sist endret: 02. juli 2001